Ett år siden familiens forrige elbiltur gjennom Europa: Nå har trekløveret kjørt elektrisk til Mallorca – igjen
Også i år får vi være med Merete Hanssen og familien på elbiltur til Mallorca. Heng på til varmere strøk i dette reisebrevet.
| Oppdatert
I fjor fikk elbil.no et reisebrev fra Merete Hanssen fra Skjeberg i Østfold. Sammen med mannen Jens Ivar Naalum og deres da tre år gamle datter Ella suste de i leid elbil nedover kontinentet og delte opplevelser og praktiske erfaringer:
Nå har trekløveret på ny leid seg en elbil, og gjentatt fjorårets meritter. Gikk ting enklere nå som de ikke lenger var så ferske i gamet? Og opplevde de noe å skrive hjem om som lesere av elbil.no vil kunne ha glede av og kanskje lære noe av?
Det mener i hvert fall vi. Og et bedre tidspunkt for å bli med på en reise til varmere strøk enn nå i midt november, kan vi vanskelig forestille oss. Fest setebeltene og bli med Merete & co på elbiltur:
Tekst: Merete Hanssen
Helt ærlig husker jeg ikke om jeg sa at vi aldri skulle gjøre dette igjen – etter et par intense møter med rekkeviddeangsten lengst sør i fjor.
Men glemselen er min beste venn, og vi elsker jo road trip. Og alt er vel blitt bedre i 2023?
I år fikk vi ikke like mange rare blikk da vi fortalte om turen vi skulle på. Kanskje har folk bare vent seg til at vi er de litt rare elbilfolka.
I tillegg har påfallende mange rundt oss det siste året gått over til å bare ha elbil. Så nå er det ladestasjoner som gjelder på neste langtur for enda flere.
Derfor ble det kanskje litt mer nysgjerrighet i år enn overbærende smil.
Og litt flere «Så herlig!» og «Så heldige!» enn «Hæ, er dere helt gærne? Det hadde ikke jeg turt!».
Rimelig leiebil – med en liten oppgradering
Med egen bil med for kort rekkevidde til denne langturen og treg refleks når det kommer til nybilkjøp, ble det leiebil på oss.
Samboer, 4-åringen og meg. Eller «gjengen» som minstemann begynte å kalle oss underveis. «Nå drar vi, gjengen!»
Mens vi i fjor vurderte fram og tilbake om vi skulle gå for elbil eller fossilt, hadde vi ikke denne samtalen i år. Elbilen ble bestilt med den største selvfølge uten at vi vekslet et ord om det.
Vi skulle leie en Volkswagen ID4. Best mulig bil og plass for pengene. Er du tidlig ute, kan du leie bil forbausende rimelig, iallfall i september.
For 6500,- fikk vi bil i 23 døgn. Rett inn i kategorien kupp!
Men nå fikk vi erfart at bilutleiebegrepet «eller lignende» ikke bare er en frase.
Da en annen bil måtte velges, endte vi i et glimt av stormannsgalskap opp med et lite mellomlegg og BMW iX3.
Men på dette nivået, med disse uansett nye og solid utstyrte elbilene med god rekkevidde, blir ofte den ene like god som den andre.
Rekkevidden på BMW-en oppgis til optimalt 450. Ladehastigheten var også mer enn god nok for vårt behov for lengde på pausene.
Og soltak takker man ikke nei til når man skal kjøre i 30 grader!
Med havet som effektiv hjelper
Målet vårt i år var å komme fortest, rimeligst og behageligst mulig fra Skjeberg i Østfold til Deia på Mallorca.
Så vi testet det jeg i etterpåklokskap i fjor anbefalte andre for å korte ned kjøreturen:
Mer ferje. Og overnatting til sjøs. Ingen dårlig deal økonomisk heller, siden man sparer overnattingsutgifter til lands.
Det ble netter på Trelleborg-Rostock (Stena Line) og Toulon–Alcudia (på Mallorca) nedover. Med utgangspunkt nær svenskegrensa i sør var Trelleborg–Rostock et bedre valg enn Oslo–Kiel, da den var mye rimeligere.
2600,– for flex-billett med lugar for tre. I fjor kjørte vi om Danmark over Storebelt. Og helt til Barcelona for ferja til Mallorca.
Oppover ble det ferje Alcudia–Barcelona på dagen og Rostock–Trelleborg (TT-Line) på natten.
Tenk deg hvor tilfredsstillende det er å kjøre ut av ferjen klokken seks-syv første feriedag og allerede være i Rostock i Tyskland – med en lang dag foran deg til å fordele kjøretimene på.
Lade til havs?
Vi hadde en drøm om å spare ytterligere tid ved å lade på ferjene. Det ble med drømmen nedover.
Men på siste ferjetur hjemover, fra Rostock til Trelleborg på TT-Line-ferja Nils Holgersson, var det lademulighet til 380 svenske kroner.
Vi var usikre på om det lønte seg og hadde uansett god tid til å lade den siste biten hjem. TT-Line tilbyr også lading på Peter Pan på denne strekningen.
Med ferjeopplegget varte kjøreturen fra fredag etter jobb til tirsdag morgen nedover – og fra onsdag til søndag formiddag på hjemturen.
Sammenlignet med i fjor føltes det nesten som en svipptur, ikke minst fordi vi hadde behagelige kjøredager:
Effektiv kjøretid på maks åtte og minst to timer, oftest fem–seks.
Bånn gass
Vi gikk for strategien å kjøre fort i år. Loppene i blodet i baksetet trenger uansett å stoppe ofte. Og det er alltid en i gjengen som er sulten eller må tisse og ser fram til neste ladestopp.
Det er noe tilfredsstillende med å drive litt på når man kjører god bil. Tilbringe litt mindre tid i bilen – og mer ute for å titte og trekke ferieluft. Ikke rekke å gå lei før det er pause.
Vi la oss likevel langt under farten til dem vi ba en stille bønn for som suste forbi oss i venstrefeltet på Autobahn.
Uansett er det nok ikke det mest tidsøkonomiske totalt sett å ligge på fartsgrensen eller i drøye 130 der det er fri fart. Heller ikke lurest prismessig. 100–110 er vel mer ideelt.
Men siden litt tempo ga best humør i bilen, ble det heller høy fart og påfølgende lading nesten hver andre time.
Abonnement og den blå ladebrikken
Så til det store spørsmål: Ble det like høy puls nedover som i fjor?
Stanget det like mye da vi hadde gjort unna Sverige og Tyskland, hvor man bare må være litt mer obs enn i Norge?
Vi fløt nok litt på erfaringen fra i fjor og mye langkjøring med elbil i sommer.
I tillegg er flertallet av de mange Tesla-stasjonene nå åpnet for andre biler enn Tesla, så vi har en solid back up der.
Ved å gi beskjed i appen om at man vil lade med annen bil enn Tesla, får man bare opp på kartet hvilke stasjoner som er tilgjengelige for alle.
I fjor var vi mest opptatt av bare å få ladet og ble i etterkant overrasket over hvor mye det hadde kostet.
I år gikk vi for abonnement både hos Ionity og Tesla, siden det går an å tegne abonnementer uten lang bindingstid.
I tillegg hadde vi som vanlig med Ladeklubben/Elbilforeningens blå ladebrikke, som vi har erfart kan brukes på de underligste steder.
Med ladebrikken utmerket Lidl seg prismessig og lå faktisk under Ionity og Tesla selv med abonnement.
I tillegg ladet vi med ladebrikken på blant annet Total Energies og Proviridis i Frankrike og Aral Pulse i Tyskland.
ElbilAppen fra Elbilforeningen er essensiell når det kommer til å få oversikt over alle ladestasjoner i området og god veibeskrivelse dit.
Ladeklubben-appen viser hvilke ladere man kan bruke den blå ladebrikken på og ladepriser i norske kroner.
Lading langs hovedveiene
Ionity og Tesla ligger i hovedsak plassert langs de største veiene. Det er sjelden veldig lange avkjøringer, og stasjonene er jevnt fordelt.
Men ja, det blir litt lengre mellom dem når man kommer til Frankrike og Spania.
Jeg skal innrømme vi kjente et snev av gufset fra i fjor og ble litt mer skjerpet da vi passerte grensen til Frankrike. Og det kan være bittelitt mer kronglete å få kjørt av og finne fram.
I tillegg har de to store selskapene en tendens til å plassere seg i nærheten av hverandre og er vel naturlig nok mer konkurransedrevne enn interessert i å samarbeide og gi oss lademulighetene best mulig geografisk fordelt.
Så i Frankrike og Spania ble det litt mer «lad når du kan, ikke når du må». I Tyskland og Sverige våget vi oss på mer lade-gli og standardopplegget med lading først når en kommer under 20 prosent og deretter bare lade opp til 80.
Uansett var det en helt annen verden i år. Vi kom aldri i trøbbel à la fjorårets fortvilte kjøring rundt omkring på øde strekninger klokken halv ett om natten med under 10 prosent på batteriet, desperate etter å finne ladepunkter som fungerte.
Jeg vet ikke hvor mange ganger i år vi overrasket og lettet gjentok at «dette går jo utrolig greit» og «det var jammen noe helt annet i år, nå koser vi oss jo».
God armsleng på ladestasjonene
Fordelen med både Ionity og Tesla er mange ladepunkter på hver stasjon. Og det er sjelden mange ute av funksjon samtidig.
Til tross for økning i nybilsalget av elbiler i hele Europa, virker det som kapasiteten på særlig Teslas ladestasjoner fremdeles ligger langt over behovet. Det var aldri i nærheten av fullt, og oftere var vi eneste bil med opp mot 20 ladere tilgjengelig.
Vår opplevelse er at Ionity-stasjonene har en tendens til å ligge gunstigst plassert ved sentre med rasteplasser, servering, bensinstasjoner og lekeplass, mens Tesla oftere ligger litt mer for seg selv, en del i nærheten av hoteller.
Noe vi til gjengjeld dro nytte av da vi overnattet på Ibis Styles Dijon Sud hjemover og fikk hurtig destinasjonslading og fullt batteri før avreise derfra.
Lading langs mindre veier og i småbyer
Skal man utenfor hovedveiene, er Elbilforeningens blå ladebrikke ekstra gull.
Som da vi på siste kjøredag nedover vasset i tid på vei til ferja i Toulon og tok en omvei til byen Gordes i Provence.
Ladebrikken kan brukes på store selskap som Ionity, men i tillegg unngår man å laste ned all verdens apper til de mindre ladeselskapene man ikke har hørt om engang.
Det er til å bli helt forbløffet over hvor mange små selskap og enslige ladepunkt på de mest gudsforlatte steder som aksepterer den lille blå saken fra det lille landet vårt såpass langt unna.
Når det kommer til den mer grisgrendte ladingen, er mitt innstendige tips å i mindre grad enn på hovedveiene la batteriet gå for tomt.
Og man bør vite at man har flere ladestopp ikke altfor langt unna. Her er det oftere enn langs hovedveiene få ladepunkt på hver stasjon, de er oftere ute av drift, eller man får kanskje ikke apper til å samarbeide de stedene den blå ladebrikken ikke kan brukes.
Årets eureka – hotell-lading
Vi gikk for den behagelige og effektive løsningen å overnatte på hotell nærmest mulig hovedveien denne gang.
Hotell-søkingen ble gjort med filtrene lademulighet, døgnåpen resepsjon, parkering og frokost – og endte opp med at vi kjørte av gårde med både fullt batteri og mage hver morgen.
Da fikk vi en lengst mulig kjøreøkt på starten av dagen, maks opplagte og motiverte.
Vi sov på alt fra en-stjerners til fire-stjerners, og det var jammen ikke store forskjellen verken på frokostbuffetene, kvalitet på seng eller hvor rent og pent det var.
Prisene var fra 90 til 140 euro for tre personer inkludert frokost og parkering.
Lading var noen steder gratis og andre ikke. Bare på ett hotell var det mulig å reservere lader på forhånd.
Likevel opplevde vi aldri med ankomst mellom klokken 19.30 og 21 at det ikke var ledig lader, selv der det bare var ett ladepunkt.
Jeg må særlig trekke fram Radisson Blue i Karlsruhe på vei nedover og B & B hotels i Figueres på hjemturen. Gratis lading begge steder, nydelig frokostbuffet som på førstnevnte kunne nytes ute i en deilig hage.
På det som faktisk var et en-stjerners hotell i Figueres kunne man med litt is i magen og glissent batteri virkelig ha gjort et nærmest uforskamma kupp ved å fullade gratis inkludert i hotellprisen på 96 euro.
Fullt så modige var ikke vi med våre traumer etter fjorårets ladeproblemer akkurat i dette området.
NB: Husk å ta med egen ladekabel hjemmefra til normalladingen!
Mallorca – et eget univers
Det er ikke akkurat en ulempe med elbilens akselerasjonsevne i den litt mer temperamentsfulle trafikken der sør. Når man skal komme seg inn i de største rundkjøringene i Palma, for eksempel.
Men skal du ikke kjøre nedover og bare leie elbil på Mallorca, vil jeg kanskje anbefale noe mindre enn BMW iX3.
Det er nok ikke uten grunn at bilene i snitt er mindre der nede enn hos oss. De smaleste og trangeste veiene og parkeringsplassene krever sin sjåfør (som jeg heldigvis hadde medbrakt).
Som langs hele veien nedover, spottet vi flere elbiler på Mallorca enn tidligere.
Men Ionity og Teslas hurtiglading er fraværende her. Og det går generelt mye i normallading.
Vi har hatt vår nærmest faste hurtigladeplass i Sóller, en liten halvtime fra basen vår Deia. Den var ute av funksjon nå.
Dermed måtte vi undersøke – og knote – litt mer. Palma, tre kvarter unna, ble stedet for det. Vi prøvde den blå ladebrikken et par ganger først uten hell på Melib og Iberdrola. Endte opp på Porsche, hvor den heldigvis fungerte.
Etter litt research lastet vi ned appene til Melib og Iberdrola. Fikk oss en fast hurtigladeplass med sistnevnte. Og via det offentlige og Melib-appen kan man faktisk normallade gratis på 350 steder på øya.
Bare to-tre timer av gangen, men det blir jo litt om man finner disse når man er på strand, sightseeing eller shopping.
Mallorca-ladingen bød uansett på litt flere uforståelige problemer av typen som vi har følt oss ferdige med. Vi havnet en ladeøkt innenfor en bom vi ikke fikk opp igjen uten hjelp.
Og på Iberdrolas app stanget det flere ganger, så vi måtte legge inn et nytt kort uten å skjønne helt hvorfor.
Heldigvis er farten ikke alltid så høy på de sjarmerende små veiene på øya, og vi kjører ikke så mye der.
Så strømmen blir drøy, og for oss er det ikke noe problem med elbil. Å leie fossilbil er vel for mange ikke særlig fristende når man har vent seg til at det er elbil som gjelder.
Maks feriefølelse – også langs veien
Om man har egen elbil eller leier rimelig, er litt bevisst på hvilken pris man lader til, hvordan man overnatter og man har kjølebagen full, blir en tur som denne ganske overkommelig kostnadsmessig.
Vi endte med ladeutgifter på drøye 1500,- hver vei.
Og det er noe herlig med at ferien ikke er helt slutt når man forlater hoved-destinasjonen.
I år kan jeg med hånden på hjertet si at kjøreturen på sitt vis var like fin som dagene på Mallorca. Gode ferieøyeblikk kommer ikke alltid akkurat når man bestiller dem. Noen av de beste hadde vi i år i bilen.
I all tiden med samtaler, musikk og utsikt. Alle stoppene underveis – hvor man plutselig kan ende opp i en liten sjarmerende fransk by man ellers aldri ville sett.
Alt det gode, litt eksotiske man kan plukke med seg fra diskene rundt omkring. Frokostbuffetene på hotellene, hvor en tar seg akkurat den tiden en trenger fordi kjøremengden som venter er helt overkommelig.
Bare det å være i driv og bevegelse med de man er glad i og trives med.
Ikke var det så dumt med en gradvis overgang fra pluss 30 til minus 0,5 grader heller! Akkompagnert av sjokket over at de hjemme hadde begynt å klikke «interessert» på julemarkedene på Facebook.
Nei, nå er vi der at det bare er å hive seg i elbilene, folkens, og dra hvor enn hjertet vil ha deg!
Mer som dette?
Meld deg på vårt nyhetsbrev
– få elbilstoff rett inn i innboksen!
Reiserute, sørover:
- Skjeberg–Trelleborg
- Trelleborg–Rostock (nattferje)
- Rostock–Karlsruhe (Radisson Blu Hotel)
- Karlsruhe–Valence (Ace Hotel)
- Valence–Toulon (om Gordes)
- Toloun–Alcudia på Mallorca (nattferje)
Nordover:
- Alcudia–Barcelona (ferje på dagtid)
- Barcelona–Figueres (B & B Hotels)
- Figueres–Dijon (hotell Ibis Styles Sud)
- Dijon–Hagen (Hotel Arcadeon)
- Hagen–Rostock
- Rostock–Trelleborg (nattferje)
- Trelleborg–Skjeberg
Bli medlem!
Få Norsk elbilforenings ladebrikke som gir deg tilgang til ladestasjoner i Norge og Europa, eksperthjelp på lading og supertilbud på veihjelp. Gjør som over 120 000 andre elbilister!
Author: Megan Caldwell
Last Updated: 1702562642
Views: 915
Rating: 3.6 / 5 (105 voted)
Reviews: 91% of readers found this page helpful
Name: Megan Caldwell
Birthday: 1911-05-01
Address: 61871 Cabrera Drives Suite 054, Brandonville, IL 39849
Phone: +4356613391205295
Job: Article Writer
Hobby: Fencing, Sailing, Lock Picking, Orienteering, Rowing, Pottery, Painting
Introduction: My name is Megan Caldwell, I am a unswerving, dazzling, proficient, expert, venturesome, strong-willed, resolved person who loves writing and wants to share my knowledge and understanding with you.